En forsøksvis beskrivelse av hva (bord)rollespill er og hvordan det foregår.

Rollespill er en kreativ lek hvor handlingen utvikler seg etter hvert som man spiller. ”Bordrollespillet” er muntlig, og alt man trenger av tilbehør er noen sitteplasser og litt fantasi. Man er som regel 3-5 spillere. En har oppgaven som spilleder. Spillederen beskriver en fiksjon for spillerne, og stiller dem overfor valg eller problemstillinger i denne verdenen.

Spillerne styrer hver sin rolleperson. Denne tolker spilleren i løpet av spillet, på litt samme måte som en skuespiller tolker sine rollepersoner. Forskjellen er at det meste av handlingen i rollespillet er improvisert. Det finnes ikke noe manus, og ingen kan si på forhånd hvordan handlingen vil utvikle seg.

Spilleren kan gjennom sin rolleperson påvirke fiksjonen spillederen presenterer. Dette skjer gjennom en serie valg og handlingsskildringer spilleren gjør og kommer med. Spilleren henvender seg til spillederen, og forteller hva hun vil at rollepersonen skal foreta seg. Det er siden spillederens oppgave å dømme om disse tingene er mulige, sett i forhold til rollepersonens egenskaper og reglene i spillet.

Spillederen beskriver alle hendelser i spillverdenen som ikke blir gjort av rollepersonene for spillerne. Sånn sett er spillederen både regissør, scenearbeider og alle statister på en gang.

Her er et eksempel på spill fra et tidlig utkast til rollespillet ”Itras by”:

De som er med: 
Spillederen (SL): Siri
Rollepersonen Gunther, alkoholisert mystiker, spilles av Fredrik  
Rollepersonen Robert, laborant hos en gal vitenskapsmann, spilles av Mette
Rollepersonen Theodora, hardkokt privatdetektiv, spilles av Abdi

Rollepersonene oppdager en mystisk mann på kontoret til professoren, sent om natten. Mannen er i ferd med å rote gjennom professorens papirer. Han rømmer, og rollepersonene skygger ham langs gatene. De har nettopp sett ham svinge ned i et mørkt smug. Når eksempelet vårt begynner forteller spillederen hvordan smuget ser ut.

SL: Dere står i et langt, smalt smug. Det er helt mørkt, bortsett fra lyspæren som summer over en dør i den motsatte enden. Dere synes så vidt dere kan skimte søppelbøtter, og ser en liten skygge beveger seg sakte langs veggen. Hva vil dere gjøre?
Gunther: Jeg undersøker hva skyggen er.
SL: En bakgårdskatt piler forskremt av gårde i det du nærmer deg.
Robert: Ser jeg noe til mannen?
SL: Nei, smuget er tomt, bortsett fra dere, katten og et par søppelbøtter.
Theodora: Jeg går bort til døren og forsøker å åpne den.
SL: Døren glir opp med en knirkende, rusten lyd. I det dunkle rommet innenfor ser du en trapp, og en dør på hver side. Rommet har skittengrønn tapet som flasser her og der. På veggen langs trappen henger det sotete parafinlamper som gløder svakt.
Theodora: Jeg forsøker å lytte.
Gunther: Jeg følger etter Theodora!
Robert: Jeg óg!
SL: Theodora, du synes du hører knirking fra taket over deg, men blir forstyrret av at Gunther og Robert trasker bak deg.
Theodora (hvisker): ”Jeg tror han er der oppe.”
Gunther: Jeg begynner å liste meg opp trappen.
SL: Du begynner å gå opp trappen. I begynnelsen lager du ikke en lyd, men midtveis knirker det fælt. Du hører noen løpe i etasjen over.
Gunther: Jeg løper opp trappen!
Theodora: Jeg óg!
Robert: Jeg følger etter!
SL: Gunther, du kommer opp i en smal korridor, tidsnok til å se mannen svinge seg ut av et vindu i den andre enden. Theodora og Robert, dere kommer sekundet for sent til å se mannen.
Gunther (høyt): ”Hei, du der!”
Robert: Jeg styrter bort til vinduet og kikker ut!
SL: Rett utenfor vinduet er det en branntrapp. Du stirrer gjennom gitteret, og ser mannen løpe nede på fortauet. Det er festet en entréhake i branntrappen. Fra den henger det et flere meter langt tau.
Robert (roper): ”Hei, vi vil bare snakke med deg!”
SL: Ropet ditt kaster ekko nedover gaten. En kald vind truer med å rive av deg hatten. Lyden av mannens raske fottrinn blir stadig svakere, til du ikke lenger kan høre dem.
Theodora: ”Jeg lurer på hva han skulle på professorens kontor?”
Gunther: ”Tør vedde på at det har med de ulovlige eksperimentene å gjøre.”
Robert: ”Hei, de eksperimentene er ikke ulovlige, bare uortodokse!”

Som vi ser forteller spillederen kort, men stemningsfullt, om hvor rollepersonene befinner seg. Siden reagerer spillerne på situasjonen som blir beskrevet. De forteller hva rollepersonene gjør. Både spillere og spilleder veksler mellom to typer utsagn. Den ene typen er beskrivelser. Spilleder beskriver omgivelser og hendelser, mens spillerne beskriver hva rollepersonene gjør. Den andre typen er direkte tale. Når rollepersonene sier noe er det spilleren som snakker med deres stemme. Dette ser du for eksempel på slutten av eksempelet, når rollepersonene diskuterer hvorfor mannen brøt seg inn hos professoren. Spillederen bruker ikke direkte tale i dette eksempelet, men ville gjort det hvis han for eksempel skulle spille den mystiske mannen eller den gale professoren. Dette eksempelet er handlingspreget. Senere blir det mye direkte tale, når rollepersonene drar tilbake til professoren for å diskutere hva de bør gjøre. Da kommer professoren til å avsløre at han har mektige fiender. Mange skumle typer er interessert i det bisarre eksperimentet han jobber med for tiden.

Eventyret har bare så vidt begynt...